Arbeidslivet er i omstilling – test ut grunninntekt!

Vi står overfor en revolusjon i arbeidsmarkedet nå når kunstig intelligens for alvor entrer banen. En grunninntekt gir en mulighet for unge til å tenke langsiktig, øke livskvaliteten og finne mer produktive jobber. Det kan gi frihet til å velge arbeidsmuligheter basert på interesse og langsiktig karrierevalg, snarere enn ren økonomisk nødvendighet, grunnleggende trygghet, redusere stress, økt livskvalitet, stimulere lokaløkonomien, redusere ulikheter og øke sosial mobilitet.

Saken er at regjeringen nå foreslår nå en forsøksordning der 100.000 tilfeldig utvalgte unge mellom 20 og 35 år. Deltakerne kan få et fradrag i den skattepliktige inntekten på inntil 125 000 kroner og kan få opptil 27.500 kroner mindre i skatt. Forslaget ble sendt på høring tirsdag, melder regjeringen. Målet er å få flere i arbeid og færre på trygd. Forsøket er utredet i samarbeid med forskere ved Frischsenteret og Norwegian Fiscal Studies. Deltakerne vil bli fulgt i 3-5 år for å se hvordan ordningen virker.

Det kan oppleves veldig urettferdig at 8 prosent av de unge i denne aldersgruppen får denne muligheten, men det kan gi oss svært viktig informasjon om hvordan samfunnet bør gå i velferdsspørsmål i fremtiden. Hva kan vi forvente om vi gir disse 100 000 unge en grunninntekt på 2G i stedet? Å gi 100 000 unge mennesker en grunninntekt på 2G (dvs. to ganger grunnbeløpet i folketrygden, som per 2025 er ca. 130 000 NOK i året) i stedet for en skattelette vil ha en rekke potensielle effekter.

Dette er en interessant sammenligning, da de to tiltakene – skattelette og grunninntekt – har ulike mål, metoder og virkninger. Begge tiltakene har sine fordeler og ulemper, og valget avhenger av politisk målsetting og hvilke langsiktige effekter man ønsker å prioritere. I den følgende teksten har vi forhørt oss med ChatGPT.

Økonomisk sikkerhet og livskvalitet.

Grunninntekt gir en garantert inntekt til alle som er kvalifisert, uavhengig av om de har arbeid eller ikke. Dette kan gi en større følelse av økonomisk trygghet for de unge, spesielt de som har usikre jobbsituasjoner, studenter eller de som har utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet.

En skattelette på sin side vil føre til at de unge får beholde en større del av inntekten de allerede tjener, men det avhenger av at de har en jobb, og dermed bidrar mindre til de som ikke er i arbeid. Skattelette kan være en måte å øke kjøpekraften for de som allerede er i arbeid, men gir ikke nødvendigvis den samme økonomiske tryggheten for de som er uten jobb eller er på vei inn i arbeidslivet.

Stimulering av arbeidsmarkedet.

Skattelette kan stimulere folk til å jobbe mer, da de beholder en større andel av inntekten sin. For unge mennesker som er i jobb, kan dette gjøre det mer attraktivt å jobbe, da deres nettolønn blir høyere.

Grunninntekt, derimot, kan redusere presset på unge mennesker om å umiddelbart finne en jobb for å overleve, og gi dem mer frihet til å velge arbeidsmuligheter basert på interesse og langsiktig karrierevalg, snarere enn ren økonomisk nødvendighet. Det kan oppmuntre flere til å satse på utdanning eller entreprenørskap, fordi de har en økonomisk sikkerhet mens de utvikler sine ferdigheter eller jobber med nye prosjekter.

Utdanning og livslang læring.

Grunninntekt kan gjøre det lettere for unge å fokusere på utdanning og utvikling uten å være tvunget til å ta lavtlønnede jobber for å klare seg økonomisk. Dette kan være spesielt viktig for unge som ønsker å videreutdanne seg eller ta på seg utfordrende yrkesmuligheter som ikke nødvendigvis gir rask økonomisk avkastning.

Skattelette vil ha mindre direkte effekt på dette, da det ikke nødvendigvis gir noen ekstra tid eller mulighet til å fokusere på utdanning, spesielt for de som allerede er i lavtlønnede jobber som krever mye tid og energi.

Økt sosial mobilitet og reduserte ulikheter.

Grunninntekt kan potensielt redusere økonomiske ulikheter, da alle får en grunnleggende inntekt. Dette kan gi en betydelig sosial mobilitet, spesielt for unge fra lavinntektsfamilier som kanskje ikke har de samme ressursene til å få utdanning eller delta i arbeidsmarkedet. grunninntekt kan bidra til at flere unge, uavhengig av bakgrunn, har muligheten til å investere i seg selv og ta risikoer (som å starte egen bedrift).

Skattelette vil ikke nødvendigvis ha den samme effekten på sosial mobilitet, da det kun gagner de som allerede har inntekt. De som har lav inntekt eller ikke er i jobb, vil ikke nyte godt av skattelette, og dette kan i verste fall forsterke ulikhetene i samfunnet.

Økt forbruk og økonomisk aktivitet.

En grunninntekt vil gi de unge penger å bruke, noe som potensielt kan stimulere lokal økonomi ved at pengene blir brukt på varer og tjenester. Dette kan gi et økonomisk løft i enkelte sektorer, spesielt for bedrifter som er avhengig av forbrukerutgifter, som for eksempel handel, tjenester, underholdning og boligmarkedet.

Skattelette kan ha en liknende effekt, men den potensielle effekten kan være mer ujevn. De som tjener mer, vil få mer ut av en skattelette, mens de som har lavere inntekt kanskje ikke føler like mye effekt på deres kjøpekraft. Skattelette kan i større grad favorisere de som allerede har høyere inntekter, og dermed ikke nødvendigvis føre til økt forbruk i de økonomiske segmentene som trenger det mest.

Langsiktig bærekraft,

Grunninntekt vil ha større kostnader for staten, ettersom det innebærer en universell utbetaling til alle unge mennesker (i dette tilfellet 100 000 personer). Dette kan innebære at skattene økes på sikt, eller at det er behov for andre innsparinger i offentlig sektor for å finansiere ordningen.

Skattelette kan være en mindre kostbar løsning på kort sikt, men på sikt kan det føre til lavere statlige inntekter, som igjen kan skape budsjettunderskudd eller begrensede muligheter til å finansiere andre velferdsordninger.

Arbeidsmarkedet og arbeidskultur.

Grunninntekt kan også bidra til en mer innovativ arbeidskultur, der folk føler større frihet til å ta på seg prosjekter de er lidenskapelig opptatt av, eller gjøre risikoorienterte karrierevalg, uten frykten for økonomisk usikkerhet. Dette kan føre til en mer skaperorientert økonomi, hvor folk tar initiativ til nye ideer og bedrifter, noe som på lang sikt kan skape nye arbeidsplasser og muligheter.
På den andre siden kan skattelette i større grad opprettholde dagens arbeidskultur og system, hvor folk primært belønnes for å ha faste jobber, selv om det også kan føre til at flere velger å jobbe flere timer eller starte egne små bedrifter for å få ut mer av den økte kjøpekraften.

Effekt på mental helse.

Grunninntekt kan bidra til å redusere stress og usikkerhet knyttet til økonomisk overlevelse, noe som kan ha positive effekter på mental helse, spesielt for unge mennesker som sliter med usikkerhet om jobbmuligheter og inntekt.

Skattelette vil ikke nødvendigvis ha den samme effekten på mental helse, med mindre den i større grad retter seg mot de som har økonomiske utfordringer. De som allerede er i arbeid, vil kunne dra nytte av økt nettoinntekt, men dette kan være mer knyttet til å opprettholde livsstilen enn å oppleve en fundamental lettelse i økonomisk usikkerhet.

Oppsummering: grunninntekt vs. Skattelette.

Grunninntekt gir en stabil, uavhengig inntekt som gir økonomisk sikkerhet og frihet til å ta valg som ikke nødvendigvis er drevet av økonomisk nødvendighet. Det kan fremme utdanning, entreprenørskap, og redusere økonomiske ulikheter.

Skattelette gir mer umiddelbar økonomisk gevinst for de som er i jobb, men det gir ikke den samme økonomiske tryggheten for de som er utenfor arbeidsmarkedet, og kan dermed føre til økte ulikheter.

Skattelette er en raskere, mindre kostbar løsning som stimulerer arbeidsinntekt og forbruk, men kan forsterke ulikheter.

Grunninntekt vil koste mer på kort sikt, men kan gi unge mennesker mer økonomisk frihet og muligheter til å utvikle seg på egne premisser, med potensial for langsiktig sosial og økonomisk gevinst.

Valget mellom disse to tiltakene avhenger av hva man ønsker å oppnå.

Vi velger grunninntekt!