Digitale sentralbankpenger (DSP), på engelsk referert til som Central Bank Digital Currency (CBDC), er et nytt programmerbart pengesystem som er under utredning og testing i sentralbanker verden over. Vi i BIEN Norge mener at vi trenger debatt om dette, da vi er bekymret for hvilke konsekvenser et slikt system kan få.  

Hva slags pengesystem vi skal etablere er av svært prinsipiell og viktig betydning. Digitale valutaer har blitt aktuelle på grunn av at bruk av fysiske kontanter er dalende. Brukerne velger i økende grad løsninger som tilbyr kontaktløse betalinger og betaling gjennom mobilapper.

Som svar på bitcoin og blokkjede-teknologi, og stablecoins, har Bank of Settlement tatt initiativ til å utvikle en Central Bank Digital Currency (CBDC). En rekke nasjonale sentralbanker er i gang med å utvikle og prøve dette ut.

Den norske sentralbanken har utredet DSP siden 2016 og regner med å ha klar en anbefaling til politikerne innen utgangen av 2025. Ifølge Norges Bank er formålet med utredningen å finne ut om DSP kan bli et sikkert og effektivt betalingssystem i fremtiden.

De mest sentrale føringene vil da være lagt. Det kan da være for sent å komme med grunnleggende endringer og forutsetninger. Spørsmålet er om vi kun skal overlate til økonomene og juristene til å legge føringer for vårt fremtidige pengesystem.

Siden Trump kom til makten har en rekke mer eller mindre populære vedtak blitt signert. I all støyen har det blant annet blitt vedtatt et forbud mot føderale tiltak for å innføre eller støtte en CBDC i USA. Administrasjonen hevder at CBDC-er truer finansiell stabilitet, individuell personvern og nasjonal suverenitet.

Presidentordren fremmer blokkjede-teknologi og fri drift av åpne offentlige nettverk. Sentralt er prinsipper om regulatorisk klarhet, beskyttelse av individers rettigheter til å få tilgang til å bruke digitale aktiva, og motstand mot sensur.

I tillegg oppretter ordren Presidentens Arbeidsgruppe for Markeder for Digitale Aktiva, inkludert stablecoins. Samtidig som den utforsker muligheten for å etablere en nasjonal reserve for digitale aktiva hentet fra lovlig konfiskerte kryptovalutaer.

Presidentordren signaliserer en bredere ambisjon om å holde USA i forkant av blokkjede- og digital innovasjon. Administrasjonen hevder at CBDC truer finansiell stabilitet, individuell personvern og nasjonal suverenitet.

Vi har erfart at politikere har tilbakeholdt viktig informasjon fra befolkningen og at saker har blitt uriktig fremstilt, slik som i Acer-saken hvor det hardnakket ble påstått at strømprisene i Norge ikke ville øke om vi tilknyttet oss det europeiske strømmarkedet.

I tillegg kommer at internasjonale organer, i tråd med den globale trenden vi har vært vitne til i de siste årene, får stadig mer innflytelse. Det er derfor et åpent spørsmål hvor mye den norske sentralbanken, som i stor grad bestemmer pengepolitikken, vil bli påvirket av Bank for International Settlements (BIS), som på globalt nivå er det organet som er anfører av DSP.

Diskusjonen rundt DSP dreier seg ikke minst om hvorvidt man skal ha en sterk stat eller ikke. Mens noen vil ha en sterk stat som kan så er det andre som ønsker et fritt marked og en minimalistisk stat.

Stablecoins og kryptoaktiva, som er utenfor sentralbankenes kontroll og kan i langt mindre grad brukes til å styre og manipulere adferd, er allerede her.

CBDC-er vil ta år å bli rullet ut bredt, men Dette gjør det enda mer presserende å starte en slik forskningsinnsats. I tillegg er en godt koordinert regulatorisk respons og god økonomisk styring viktige verktøy for å håndtere risikoen knyttet til kryptoaktiva.

Frykter konsekvensene av innføring av DSP.

Vi i BIEN Norge arbeider for å innføre grunninntekt. Det skal være en universell og ubetinget kontantutbetaling, som skal gis uten behovsprøving og uavhengig av finansiell status. Den skal være individuell, betales regelmessig og benyttes fritt til det man selv trenger og ønsker.

Det er mange spekulasjoner om DSP som florerer på nettet, og hva som er sant og ikke er vanskelig å ta stilling til. Grunninntekt blir ofte presentert som insentiv for å overbevise befolkningen om å gå over til DSP. Det er derfor viktig for oss å se nærmere på dette temaet.

Vi mener at DSP kan være en effektiv måte å betale ut grunninntekt på, men vi ser også at en innføring kan få flere negative konsekvenser. Vi er blant annet bekymret for at DSP kan bli misbrukt til overvåking, samt til å forutse, manipulere og kontrollere atferd.

Etablering av DSP vil føre til massive strukturelle endringer hvor informasjonen fra transaksjonene kan bli samkjørt i databasene hos styresmakter, selskaper og forsikringsselskaper. Denne informasjonen har en enorm verdi som kan misbrukes og selges.

I tillegg kan sies at DSP bryter med personvernet i og med at mye informasjon er knyttet til hver transaksjon. Vi har flere erfaringer med at statlig overvåkning og brudd på personvernet skjer. For eksempel ga Datatilsynet i fjor en bot til NAV for en rekke brudd på loven.

En av faktorene Norges Bank ikke nevner er at det kan bli fristende å bruke DSP til ulike politiske formål. Forbruket kan for eksempel bli koblet opp mot et karbonregnskap. Dersom du forbruker for mye karbon så vil du bli stoppet gjennom at pengene ikke lenger virker.

Kina blir ofte løftet som en stat som har testet DSP, mellom 2014 og 2020. En viktig del av dette var videreutviklingen av et sosialt belønningssystem, hvor man blir belønnet etter ønsket adferd med for eksempel gratis tjenester og andre muligheter og straffet gjennom å miste disse tjenestene og mulighetene, dersom man ikke har vist riktig oppførsel.

Dersom det skulle utvikle seg slik er det stor fare for at vi vil få en totalitær stat hvor «noen» gir straff og belønning. Dette kan være svært ødeleggende for demokratiet og menneskerettighetene, ettersom man kan straffes for å «tale makta i mot». Og bør vi i det hele tatt sette opp et system som i fremtiden kan misbrukes på en slik totalitær måte?

Ønsker samfunnsdebatt om DSP.

Grunninntekt er en reform som krever at friheten gjelder for både mottaker og giver. Det er derfor tvilsomt om noe vi kan definere som grunninntekt kan bli utbetalt via DSP. Vi synes det er foruroligende at en mulig innføring av DSP ikke er mer diskutert i mediene og oppfordrer herved til at dette viktige temaet i høyere grad tas opp i samfunnsdebatten.

Vårt spørsmål til Norges Bank er hvorvidt de foretar en grundig nok etisk vurdering underveis i utredningen. Vi kan ikke se at dette er blitt behørig vurdert og analysert i de delutredningene banken har liggende på sine nettsider. Vi ønsker derfor en debatt som kan belyse DSP så godt som mulig før det blir gjort Stortingsvedtak som kan være til skade for folket og demokratiet.

Publisert på Espolink.no 22/04/2025
Av: Georg Espolin Johnson

Troverdige positive forskningsresultater fra Tyskland om effekten av borgerlønn

Hva er borgerlønn?

Ideell eller fullskala borgerlønn er en ubetinget kontantutbetaling uten behovsprøving til alle borgere i et samfunn. Den er uavhengig av finansiell status; mottakerne beholder den uavkortet, uavhengig av andre inntekter og arbeidsforhold. Den er individuell, betales regelmessig, benyttes fritt og skal være tilstrekkelig til å kunne unngå fattigdom.

Skeptikere til borgerlønn argumenterer med at det strider mot allmennmoralen å kunne velge bort lønnsarbeid uten å risikere fattigdom; man må yte før man kan nyte. På den praktiske siden hevdes det at borgerlønn ville føre til stor mangel på arbeidskraft fordi flere ville velge bort lønnsarbeid. I tillegg ville det bli alt for dyrt.

Tilhengere av borgerlønn imøtegår alle motforestillinger og peker på en rekke gunstige effekter for både individ og samfunn.

Det finnes ingen erfaringer fra forsøk med fullskala borgerlønn, men det foreligger resultater fra tilnærminger. Et tysk eksperiment som vil bli kort beskrevet nedenfor, er et eksempel. De første resultatene er nettopp publisert.

Politisk bakgrunn

Aldrende befolkning og økende utgifter til velferd har ført til at de fleste moderne velferdsstater i løpet av de siste tiårene har redusert ytelsene til inntektssikring og innført strengere aktivitetskrav og behovsprøving («arbeidslinja»). Begrunnelsen er at hvis velferdsstaten skal kunne finansieres, må alle som er i stand til det, bidra til verdiskapningen. Den generelle erfaringen er at tiltakene har hatt begrenset effekt. Utenforskap og fattigdom øker i mange land.

Hvis målet er å øke sysselsettingen, kan borgerlønn fremstå som et paradoksalt tiltak — at det ville gjøre vondt verre. En del forskningsresultater peker i motsatt retning. Det gjelder blant annet de ferske resultatene fra det tyske forsøket.

Kort om «Projekt Grundeinkommen» (Prosjekt borgerlønn)

Prosjektet springer ut av et privat, idealistisk initiativ, men er solid vitenskapelig forankret i et tysk forskningsmiljø. Fordi fokus har vært effekter i normalbefolkningen, var det både en nedre og en øvre inntektsgrense for deltakelse; ikke bare høytlønnede, men også personer avhengig av offentlig støtte ble holdt utenfor. Personene skulle være mellom 21 og 40 år, skulle bo alene og ha mellom 1.200 og 2.600 euro i disponibel månedlig inntekt. 1500 personer ble trukket ut gjennom en omfattende prosess (for å sikre representativitet). Av disse fikk 122 personer € 1.200 månedlig i tre år frem til mai 2024, mens de resterende inngikk i en kontrollgruppe.

Foreløpige resultater

Resultatene finnes på tysk her: https://www.pilotprojekt-grundeinkommen.de/?utm_campaign=pilot-ergebnisse&utm_source=newsletter-pilot-npp-ks&utm_medium=e-mail&utm_content=button-1

Her følger oppsummeringen på nettet i min oversettelse:

De viktigste erfaringene (resultatene) er fordelt på 5 temaer

1. Slutter mennesker på borgerlønn å arbeide?
   Prosjektet viser at det motsatte er tilfelle.
2. Selvbestemmelse:
   Styrket uavhengighet. Studieerfaringene underbygger at personer med borgerlønn handler mer uavhengig; spesielt for én gruppe. [ifølge bakgrunnsinformasjonen var økningen i autonomifølelsen klart sterkere hos kvinner enn menn, men signifikant hos begge kjønn.]
3. Velbefinnende [subjektiv helse]:
   Gir penger lykke? Forskningen viser at borgerlønn har signifikante effekter på opplevd tilfredshet og mental sunnhet.
4. Økonomi («Finanzen»):
   Studien viser at borgerlønn fører til at mottakerne bygger opp kapital [«Vermögen»] og kan realisere materielle ønsker. Pengene brukes imidlertid ikke bare på seg selv.
5. Uventede effekter:
   Flere antakelser om betingelsesløs BL blir stadfestet gjennom studien, men ikke alle. Forandrer BL hvordan folk tenker og føler? Neppe.  [ifølge bakgrunnsinformasjonen er det bl a ingen endring i valg av politisk parti og det som vel kan oversettes med risikovilje.]

Etter hvert vil det bli publisert vitenskapelige artikler fra forsøket, formodentlig på engelsk. Bekreftelse av konklusjonene ovenfor bør gi klare føringer på utformingen av fremtidig norsk velferds- og arbeidslivspolitikk, også i Norge.

Resultatene bør stimulere til norske forsøk med borgerlønnsinspirerte løsninger.

Den 24. internasjonale kongressen til Basic Income Earth Network (BIEN) finner sted fra 27. til 29. august 2025 i byene Niterói og Maricá, i delstaten Rio de Janeiro, Brasil. Årets tema er: “Grunninntekt og solidarisk økonomi: nye horisonter for sosial beskyttelse”, og samler forskere, politikere, aktivister og kunstnere fra hele verden for å diskutere fremtidens velferdsløsninger.

Maricá er kjent for sitt banebrytende eksperiment med borgerlønn, hvor innbyggere mottar en lokal valuta kalt Mumbuca. Dette gjør byen til et levende laboratorium for sosialpolitisk innovasjon. Niterói, med sin sterke akademiske tilstedeværelse, kompletterer vertskapet med faglig tyngde.

Program og deltakelse

Kongressen byr på et omfattende program med paneldebatter, foredrag og kulturelle innslag. I forkant av hovedarrangementet arrangeres to viktige pre-konferanser i Maricá:

• Latin-Amerikadag (25. august)
• Early Career Day (26. august), spesielt rettet mot unge forskere og studenter.
• Early Career Day gir unge deltakere muligheten til å presentere sitt arbeid, delta i workshops og bygge nettverk med etablerte eksperter innen grunninntekt og sosial rettferdighet.

Et globalt møtepunkt

BIEN 2025 er mer enn en akademisk konferanse; det er en plattform for å utforske hvordan grunninntekt kan bidra til å møte globale utfordringer som fattigdom, ulikhet og klimakrise. Ved å fokusere på solidarisk økonomi, søker kongressen å finne nye veier for sosial beskyttelse utover tradisjonelle velferdsmodeller.

Praktisk informasjon

Registreringen til kongressen er åpen. Deltakere fra lav- og mellominntektsland tilbys reduserte avgifter. For mer informasjon og påmelding, besøk den offisielle nettsiden: https://bien2025.com.br/

For norske deltakere representerer BIEN 2025 en unik mulighet til å knytte internasjonale kontakter og bidra til den globale diskusjonen om grunninntektens rolle i fremtidens samfunn.

Vi står overfor en revolusjon i arbeidsmarkedet nå når kunstig intelligens for alvor entrer banen. En grunninntekt gir en mulighet for unge til å tenke langsiktig, øke livskvaliteten og finne mer produktive jobber. Det kan gi frihet til å velge arbeidsmuligheter basert på interesse og langsiktig karrierevalg, snarere enn ren økonomisk nødvendighet, grunnleggende trygghet, redusere stress, økt livskvalitet, stimulere lokaløkonomien, redusere ulikheter og øke sosial mobilitet.

Saken er at regjeringen nå foreslår nå en forsøksordning der 100.000 tilfeldig utvalgte unge mellom 20 og 35 år. Deltakerne kan få et fradrag i den skattepliktige inntekten på inntil 125 000 kroner og kan få opptil 27.500 kroner mindre i skatt. Forslaget ble sendt på høring tirsdag, melder regjeringen. Målet er å få flere i arbeid og færre på trygd. Forsøket er utredet i samarbeid med forskere ved Frischsenteret og Norwegian Fiscal Studies. Deltakerne vil bli fulgt i 3-5 år for å se hvordan ordningen virker.

Det kan oppleves veldig urettferdig at 8 prosent av de unge i denne aldersgruppen får denne muligheten, men det kan gi oss svært viktig informasjon om hvordan samfunnet bør gå i velferdsspørsmål i fremtiden. Hva kan vi forvente om vi gir disse 100 000 unge en grunninntekt på 2G i stedet? Å gi 100 000 unge mennesker en grunninntekt på 2G (dvs. to ganger grunnbeløpet i folketrygden, som per 2025 er ca. 130 000 NOK i året) i stedet for en skattelette vil ha en rekke potensielle effekter.

Dette er en interessant sammenligning, da de to tiltakene – skattelette og grunninntekt – har ulike mål, metoder og virkninger. Begge tiltakene har sine fordeler og ulemper, og valget avhenger av politisk målsetting og hvilke langsiktige effekter man ønsker å prioritere. I den følgende teksten har vi forhørt oss med ChatGPT.

Økonomisk sikkerhet og livskvalitet.

Grunninntekt gir en garantert inntekt til alle som er kvalifisert, uavhengig av om de har arbeid eller ikke. Dette kan gi en større følelse av økonomisk trygghet for de unge, spesielt de som har usikre jobbsituasjoner, studenter eller de som har utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet.

En skattelette på sin side vil føre til at de unge får beholde en større del av inntekten de allerede tjener, men det avhenger av at de har en jobb, og dermed bidrar mindre til de som ikke er i arbeid. Skattelette kan være en måte å øke kjøpekraften for de som allerede er i arbeid, men gir ikke nødvendigvis den samme økonomiske tryggheten for de som er uten jobb eller er på vei inn i arbeidslivet.

Stimulering av arbeidsmarkedet.

Skattelette kan stimulere folk til å jobbe mer, da de beholder en større andel av inntekten sin. For unge mennesker som er i jobb, kan dette gjøre det mer attraktivt å jobbe, da deres nettolønn blir høyere.

Grunninntekt, derimot, kan redusere presset på unge mennesker om å umiddelbart finne en jobb for å overleve, og gi dem mer frihet til å velge arbeidsmuligheter basert på interesse og langsiktig karrierevalg, snarere enn ren økonomisk nødvendighet. Det kan oppmuntre flere til å satse på utdanning eller entreprenørskap, fordi de har en økonomisk sikkerhet mens de utvikler sine ferdigheter eller jobber med nye prosjekter.

Utdanning og livslang læring.

Grunninntekt kan gjøre det lettere for unge å fokusere på utdanning og utvikling uten å være tvunget til å ta lavtlønnede jobber for å klare seg økonomisk. Dette kan være spesielt viktig for unge som ønsker å videreutdanne seg eller ta på seg utfordrende yrkesmuligheter som ikke nødvendigvis gir rask økonomisk avkastning.

Skattelette vil ha mindre direkte effekt på dette, da det ikke nødvendigvis gir noen ekstra tid eller mulighet til å fokusere på utdanning, spesielt for de som allerede er i lavtlønnede jobber som krever mye tid og energi.

Økt sosial mobilitet og reduserte ulikheter.

Grunninntekt kan potensielt redusere økonomiske ulikheter, da alle får en grunnleggende inntekt. Dette kan gi en betydelig sosial mobilitet, spesielt for unge fra lavinntektsfamilier som kanskje ikke har de samme ressursene til å få utdanning eller delta i arbeidsmarkedet. grunninntekt kan bidra til at flere unge, uavhengig av bakgrunn, har muligheten til å investere i seg selv og ta risikoer (som å starte egen bedrift).

Skattelette vil ikke nødvendigvis ha den samme effekten på sosial mobilitet, da det kun gagner de som allerede har inntekt. De som har lav inntekt eller ikke er i jobb, vil ikke nyte godt av skattelette, og dette kan i verste fall forsterke ulikhetene i samfunnet.

Økt forbruk og økonomisk aktivitet.

En grunninntekt vil gi de unge penger å bruke, noe som potensielt kan stimulere lokal økonomi ved at pengene blir brukt på varer og tjenester. Dette kan gi et økonomisk løft i enkelte sektorer, spesielt for bedrifter som er avhengig av forbrukerutgifter, som for eksempel handel, tjenester, underholdning og boligmarkedet.

Skattelette kan ha en liknende effekt, men den potensielle effekten kan være mer ujevn. De som tjener mer, vil få mer ut av en skattelette, mens de som har lavere inntekt kanskje ikke føler like mye effekt på deres kjøpekraft. Skattelette kan i større grad favorisere de som allerede har høyere inntekter, og dermed ikke nødvendigvis føre til økt forbruk i de økonomiske segmentene som trenger det mest.

Langsiktig bærekraft,

Grunninntekt vil ha større kostnader for staten, ettersom det innebærer en universell utbetaling til alle unge mennesker (i dette tilfellet 100 000 personer). Dette kan innebære at skattene økes på sikt, eller at det er behov for andre innsparinger i offentlig sektor for å finansiere ordningen.

Skattelette kan være en mindre kostbar løsning på kort sikt, men på sikt kan det føre til lavere statlige inntekter, som igjen kan skape budsjettunderskudd eller begrensede muligheter til å finansiere andre velferdsordninger.

Arbeidsmarkedet og arbeidskultur.

Grunninntekt kan også bidra til en mer innovativ arbeidskultur, der folk føler større frihet til å ta på seg prosjekter de er lidenskapelig opptatt av, eller gjøre risikoorienterte karrierevalg, uten frykten for økonomisk usikkerhet. Dette kan føre til en mer skaperorientert økonomi, hvor folk tar initiativ til nye ideer og bedrifter, noe som på lang sikt kan skape nye arbeidsplasser og muligheter.
På den andre siden kan skattelette i større grad opprettholde dagens arbeidskultur og system, hvor folk primært belønnes for å ha faste jobber, selv om det også kan føre til at flere velger å jobbe flere timer eller starte egne små bedrifter for å få ut mer av den økte kjøpekraften.

Effekt på mental helse.

Grunninntekt kan bidra til å redusere stress og usikkerhet knyttet til økonomisk overlevelse, noe som kan ha positive effekter på mental helse, spesielt for unge mennesker som sliter med usikkerhet om jobbmuligheter og inntekt.

Skattelette vil ikke nødvendigvis ha den samme effekten på mental helse, med mindre den i større grad retter seg mot de som har økonomiske utfordringer. De som allerede er i arbeid, vil kunne dra nytte av økt nettoinntekt, men dette kan være mer knyttet til å opprettholde livsstilen enn å oppleve en fundamental lettelse i økonomisk usikkerhet.

Oppsummering: grunninntekt vs. Skattelette.

Grunninntekt gir en stabil, uavhengig inntekt som gir økonomisk sikkerhet og frihet til å ta valg som ikke nødvendigvis er drevet av økonomisk nødvendighet. Det kan fremme utdanning, entreprenørskap, og redusere økonomiske ulikheter.

Skattelette gir mer umiddelbar økonomisk gevinst for de som er i jobb, men det gir ikke den samme økonomiske tryggheten for de som er utenfor arbeidsmarkedet, og kan dermed føre til økte ulikheter.

Skattelette er en raskere, mindre kostbar løsning som stimulerer arbeidsinntekt og forbruk, men kan forsterke ulikheter.

Grunninntekt vil koste mer på kort sikt, men kan gi unge mennesker mer økonomisk frihet og muligheter til å utvikle seg på egne premisser, med potensial for langsiktig sosial og økonomisk gevinst.

Valget mellom disse to tiltakene avhenger av hva man ønsker å oppnå.

Vi velger grunninntekt!

I en tid hvor ideen om universell grunninntekt (UBI) får økende oppmerksomhet globalt, har behovet for pålitelig og tilgjengelig informasjon aldri vært større. For å møte dette behovet lanserte Basic Income Earth Network (BIEN) i 2024 UBIdata – en digital plattform dedikert til å samle, behandle og formidle data om borgerlønn og relaterte temaer.

Hva er UBIdata?

UBIdata er en nettbasert kunnskapsbank som systematisk samler inn og presenterer informasjon om:

• Pilotprosjekter og eksperimenter med grunninntekt

• Spørreundersøkelser og mikrosimuleringer

• Politiske og mediedebatter

• Utviklingen av grasrotorganisasjoner og nettverk

Målet er å tilby en brukervennlig plattform som gir forskere, beslutningstakere, journalister og sivilsamfunnsaktører enkel tilgang til oppdatert og pålitelig informasjon om grunninntekt.

En plattform i utvikling

UBIdata er for tiden i sin betafase, med fokus på å samle og formidle nøkkelinformasjon fra et utvalg pilotprosjekter i seks ulike land. Denne innledende fasen har som mål å demonstrere plattformens nytteverdi og brukervennlighet i liten skala, før den utvides til å inkludere flere prosjekter og funksjoner.

Hvordan kan du bidra?

UBIdata er et ambisiøst prosjekt som søker innspill fra brukere for å forbedre og utvide plattformen. Du kan bidra ved å:

• Teste plattformen og gi tilbakemelding

• Dele UBIdata med ditt nettverk

• Bidra med data eller informasjon om relevante prosjekter

For mer informasjon, besøk ubidata.io.

UBIdata representerer et viktig skritt mot en mer informert og datadrevet tilnærming til diskusjonen om universell grunninntekt. Ved å samle og tilgjengeliggjøre relevant informasjon, legger plattformen til rette for en mer nyansert og faktabasert debatt om fremtidens velferdssystemer.