Digitale Sentralbankpenger (DSP)

Digitale sentralbankpenger (DSP), på engelsk referert til som Central Bank Digital Currency (CBDC), er et nytt programmerbart pengesystem som er under utredning og testing i sentralbanker verden over. Vi i BIEN Norge mener at vi trenger debatt om dette, da vi er bekymret for hvilke konsekvenser et slikt system kan få.  

Hva slags pengesystem vi skal etablere er av svært prinsipiell og viktig betydning. Digitale valutaer har blitt aktuelle på grunn av at bruk av fysiske kontanter er dalende. Brukerne velger i økende grad løsninger som tilbyr kontaktløse betalinger og betaling gjennom mobilapper.

Som svar på bitcoin og blokkjede-teknologi, og stablecoins, har Bank of Settlement tatt initiativ til å utvikle en Central Bank Digital Currency (CBDC). En rekke nasjonale sentralbanker er i gang med å utvikle og prøve dette ut.

Den norske sentralbanken har utredet DSP siden 2016 og regner med å ha klar en anbefaling til politikerne innen utgangen av 2025. Ifølge Norges Bank er formålet med utredningen å finne ut om DSP kan bli et sikkert og effektivt betalingssystem i fremtiden.

De mest sentrale føringene vil da være lagt. Det kan da være for sent å komme med grunnleggende endringer og forutsetninger. Spørsmålet er om vi kun skal overlate til økonomene og juristene til å legge føringer for vårt fremtidige pengesystem.

Siden Trump kom til makten har en rekke mer eller mindre populære vedtak blitt signert. I all støyen har det blant annet blitt vedtatt et forbud mot føderale tiltak for å innføre eller støtte en CBDC i USA. Administrasjonen hevder at CBDC-er truer finansiell stabilitet, individuell personvern og nasjonal suverenitet.

Presidentordren fremmer blokkjede-teknologi og fri drift av åpne offentlige nettverk. Sentralt er prinsipper om regulatorisk klarhet, beskyttelse av individers rettigheter til å få tilgang til å bruke digitale aktiva, og motstand mot sensur.

I tillegg oppretter ordren Presidentens Arbeidsgruppe for Markeder for Digitale Aktiva, inkludert stablecoins. Samtidig som den utforsker muligheten for å etablere en nasjonal reserve for digitale aktiva hentet fra lovlig konfiskerte kryptovalutaer.

Presidentordren signaliserer en bredere ambisjon om å holde USA i forkant av blokkjede- og digital innovasjon. Administrasjonen hevder at CBDC truer finansiell stabilitet, individuell personvern og nasjonal suverenitet.

Vi har erfart at politikere har tilbakeholdt viktig informasjon fra befolkningen og at saker har blitt uriktig fremstilt, slik som i Acer-saken hvor det hardnakket ble påstått at strømprisene i Norge ikke ville øke om vi tilknyttet oss det europeiske strømmarkedet.

I tillegg kommer at internasjonale organer, i tråd med den globale trenden vi har vært vitne til i de siste årene, får stadig mer innflytelse. Det er derfor et åpent spørsmål hvor mye den norske sentralbanken, som i stor grad bestemmer pengepolitikken, vil bli påvirket av Bank for International Settlements (BIS), som på globalt nivå er det organet som er anfører av DSP.

Diskusjonen rundt DSP dreier seg ikke minst om hvorvidt man skal ha en sterk stat eller ikke. Mens noen vil ha en sterk stat som kan så er det andre som ønsker et fritt marked og en minimalistisk stat.

Stablecoins og kryptoaktiva, som er utenfor sentralbankenes kontroll og kan i langt mindre grad brukes til å styre og manipulere adferd, er allerede her.

CBDC-er vil ta år å bli rullet ut bredt, men Dette gjør det enda mer presserende å starte en slik forskningsinnsats. I tillegg er en godt koordinert regulatorisk respons og god økonomisk styring viktige verktøy for å håndtere risikoen knyttet til kryptoaktiva.

Frykter konsekvensene av innføring av DSP.

Vi i BIEN Norge arbeider for å innføre grunninntekt. Det skal være en universell og ubetinget kontantutbetaling, som skal gis uten behovsprøving og uavhengig av finansiell status. Den skal være individuell, betales regelmessig og benyttes fritt til det man selv trenger og ønsker.

Det er mange spekulasjoner om DSP som florerer på nettet, og hva som er sant og ikke er vanskelig å ta stilling til. Grunninntekt blir ofte presentert som insentiv for å overbevise befolkningen om å gå over til DSP. Det er derfor viktig for oss å se nærmere på dette temaet.

Vi mener at DSP kan være en effektiv måte å betale ut grunninntekt på, men vi ser også at en innføring kan få flere negative konsekvenser. Vi er blant annet bekymret for at DSP kan bli misbrukt til overvåking, samt til å forutse, manipulere og kontrollere atferd.

Etablering av DSP vil føre til massive strukturelle endringer hvor informasjonen fra transaksjonene kan bli samkjørt i databasene hos styresmakter, selskaper og forsikringsselskaper. Denne informasjonen har en enorm verdi som kan misbrukes og selges.

I tillegg kan sies at DSP bryter med personvernet i og med at mye informasjon er knyttet til hver transaksjon. Vi har flere erfaringer med at statlig overvåkning og brudd på personvernet skjer. For eksempel ga Datatilsynet i fjor en bot til NAV for en rekke brudd på loven.

En av faktorene Norges Bank ikke nevner er at det kan bli fristende å bruke DSP til ulike politiske formål. Forbruket kan for eksempel bli koblet opp mot et karbonregnskap. Dersom du forbruker for mye karbon så vil du bli stoppet gjennom at pengene ikke lenger virker.

Kina blir ofte løftet som en stat som har testet DSP, mellom 2014 og 2020. En viktig del av dette var videreutviklingen av et sosialt belønningssystem, hvor man blir belønnet etter ønsket adferd med for eksempel gratis tjenester og andre muligheter og straffet gjennom å miste disse tjenestene og mulighetene, dersom man ikke har vist riktig oppførsel.

Dersom det skulle utvikle seg slik er det stor fare for at vi vil få en totalitær stat hvor «noen» gir straff og belønning. Dette kan være svært ødeleggende for demokratiet og menneskerettighetene, ettersom man kan straffes for å «tale makta i mot». Og bør vi i det hele tatt sette opp et system som i fremtiden kan misbrukes på en slik totalitær måte?

Ønsker samfunnsdebatt om DSP.

Grunninntekt er en reform som krever at friheten gjelder for både mottaker og giver. Det er derfor tvilsomt om noe vi kan definere som grunninntekt kan bli utbetalt via DSP. Vi synes det er foruroligende at en mulig innføring av DSP ikke er mer diskutert i mediene og oppfordrer herved til at dette viktige temaet i høyere grad tas opp i samfunnsdebatten.

Vårt spørsmål til Norges Bank er hvorvidt de foretar en grundig nok etisk vurdering underveis i utredningen. Vi kan ikke se at dette er blitt behørig vurdert og analysert i de delutredningene banken har liggende på sine nettsider. Vi ønsker derfor en debatt som kan belyse DSP så godt som mulig før det blir gjort Stortingsvedtak som kan være til skade for folket og demokratiet.