Høyskolen Kristiania i samarbeid med OsloMET avholdt en halvdagskonferanse 23. september. I panelet var forskere, beslutningstakere og spesialister fra hele Europa for å utforske kunnskapshullene og se på praktiske skritt mot å få gjennomføre en grunninntekt-studie i Norge. Hva trenger vi lære mer om og hva vet vi?
Vi vet at grunninntekt øker livskvalitet, helse og tillit i samfunnet. Det som er mer uklart er deltakelse i arbeidslivet. Noen studier viser mer deltakelse, andre mindre. Da er det ikke regnet med ulønnet arbeid. Professor i helsevitenskap Robert James Froud er en av initiativtakerne til denne konferansen. Han forsker på kronisk smerte hos arbeidsledige. Han ønsker en forsøksstudie for å undersøke om grunninntekt vil forbedre helsen til deltakerne.
Dr. Marcia Gibson er en helseforsker fra Universitetet i Glasgow, som har sett på resultatene fra tidligere studier. Hun mener at det er nødvendig med større, mer langvarige studier, som vil si studier hvor alle i lokalsamfunnet mottar grunninntekten. Da kan vi lære om sosiale virkninger. Langvarige studier er viktige for at folk skal få en mulighet til å ta større livsvalg. Vi trenger flere studier, slik at vi kan sammenligne dem på grunnlag av ulike kontekster.
Gibson mener også at vi må forske på hvordan institusjonene blir påvirket av grunninntekt, for eksempel helsevesen, skole, NAV og rettssystemet. Dessverre er slike studier politisk kontroversielt. Det er en risiko for at institusjonene kan bli “avkledd” og at det blir redusert behov for dem og direktørene. Med flere studier kan vi lære om hva som faktisk virker. Da kan vi også se på hvilke andre lovendringer som vil forbedre effekten.
Olli Kangas, professor i statsvitenskap og ansiktet utad for den finske piloten, fortalte om resultatene fra piloten hvor deltakerne fikk bedre livskvalitet, mer tillit til samfunnet og mer tro på seg selv. Det som han synes er frustrerende er at disse gode resultatene ikke har gjort særlig inntrykk på beslutningstakerne. Han mener at det bør være et tydelig politisk mål å øke livskvaliteten til borgerne. – I am somebody, not just a number or a client!
Jurgen de Wispeleara fra universitetet i Bath og BIEN EC snakket om relasjonen mellom fagmiljøene, som utformer prøveprosjekter og politikere. Han viste flere eksempler på hvordan dette kan spille seg ut. Skiftende politiske vinder har stoppet og endret prosjekter. Selv dedikerte politikere ofrer ofte grunninntektsprosjekter for andre enklere saker i forhandlinger. Hans råd er å holde politikerne lengst mulig vekke fra prosjektet.
Simon Birnbaum fra Södertörn Universitet i Stockholm presenterte et sosioøkologisk perspektiv på grunninntekt. Han ser muligheter for en miljøgevinst med grunninntekt. Det kan føre til at det blir redusert tidspress og at folk kan få bedre tid, noe som igjen kan føre til at flere søker bedre livskvalitet enn materiell forbruk. Mange har ideer til bærekraftige løsninger og med grunninntekt har de en trygghet til å kunne starte egne bedrifter og prosjekter.
Kalle Moene fra Universitetet i Oslo snakket om finansiering av prøveprosjekter. Han tror det kan bli vanskelig å få statlige midler. Regjeringen har i denne stortingsperioden et forsøk hvor de prøver å motivere ungdom til å jobbe mer gjennom skattereduksjon. Det er lite sannsynlig at de vil sette i gang enda et forsøk.
Ellers anbefalte han et samarbeid med fagbevegelsen og presenterte sin modell, Universal Basic Share, hvor 10% av BNP skal deles ut til borgerne i landet som en grunninntekt. Dette mener han at kan ligge nærmere fagbevegelsens ideologi og interesser. Et lite lyspunkt er at Finansforbundet faktisk er positiv til grunninntekt.
Andre oppskrifter
Nothing found.