Nye positive resultater om effekten av borgerlønn

Publisert på Espolink.no 22/04/2025
Av: Georg Espolin Johnson

Troverdige positive forskningsresultater fra Tyskland om effekten av borgerlønn

Hva er borgerlønn?

Ideell eller fullskala borgerlønn er en ubetinget kontantutbetaling uten behovsprøving til alle borgere i et samfunn. Den er uavhengig av finansiell status; mottakerne beholder den uavkortet, uavhengig av andre inntekter og arbeidsforhold. Den er individuell, betales regelmessig, benyttes fritt og skal være tilstrekkelig til å kunne unngå fattigdom.

Skeptikere til borgerlønn argumenterer med at det strider mot allmennmoralen å kunne velge bort lønnsarbeid uten å risikere fattigdom; man må yte før man kan nyte. På den praktiske siden hevdes det at borgerlønn ville føre til stor mangel på arbeidskraft fordi flere ville velge bort lønnsarbeid. I tillegg ville det bli alt for dyrt.

Tilhengere av borgerlønn imøtegår alle motforestillinger og peker på en rekke gunstige effekter for både individ og samfunn.

Det finnes ingen erfaringer fra forsøk med fullskala borgerlønn, men det foreligger resultater fra tilnærminger. Et tysk eksperiment som vil bli kort beskrevet nedenfor, er et eksempel. De første resultatene er nettopp publisert.

Politisk bakgrunn

Aldrende befolkning og økende utgifter til velferd har ført til at de fleste moderne velferdsstater i løpet av de siste tiårene har redusert ytelsene til inntektssikring og innført strengere aktivitetskrav og behovsprøving («arbeidslinja»). Begrunnelsen er at hvis velferdsstaten skal kunne finansieres, må alle som er i stand til det, bidra til verdiskapningen. Den generelle erfaringen er at tiltakene har hatt begrenset effekt. Utenforskap og fattigdom øker i mange land.

Hvis målet er å øke sysselsettingen, kan borgerlønn fremstå som et paradoksalt tiltak — at det ville gjøre vondt verre. En del forskningsresultater peker i motsatt retning. Det gjelder blant annet de ferske resultatene fra det tyske forsøket.

Kort om «Projekt Grundeinkommen» (Prosjekt borgerlønn)

Prosjektet springer ut av et privat, idealistisk initiativ, men er solid vitenskapelig forankret i et tysk forskningsmiljø. Fordi fokus har vært effekter i normalbefolkningen, var det både en nedre og en øvre inntektsgrense for deltakelse; ikke bare høytlønnede, men også personer avhengig av offentlig støtte ble holdt utenfor. Personene skulle være mellom 21 og 40 år, skulle bo alene og ha mellom 1.200 og 2.600 euro i disponibel månedlig inntekt. 1500 personer ble trukket ut gjennom en omfattende prosess (for å sikre representativitet). Av disse fikk 122 personer € 1.200 månedlig i tre år frem til mai 2024, mens de resterende inngikk i en kontrollgruppe.

Foreløpige resultater

Resultatene finnes på tysk her: https://www.pilotprojekt-grundeinkommen.de/?utm_campaign=pilot-ergebnisse&utm_source=newsletter-pilot-npp-ks&utm_medium=e-mail&utm_content=button-1

Her følger oppsummeringen på nettet i min oversettelse:

De viktigste erfaringene (resultatene) er fordelt på 5 temaer

1. Slutter mennesker på borgerlønn å arbeide?
   Prosjektet viser at det motsatte er tilfelle.
2. Selvbestemmelse:
   Styrket uavhengighet. Studieerfaringene underbygger at personer med borgerlønn handler mer uavhengig; spesielt for én gruppe. [ifølge bakgrunnsinformasjonen var økningen i autonomifølelsen klart sterkere hos kvinner enn menn, men signifikant hos begge kjønn.]
3. Velbefinnende [subjektiv helse]:
   Gir penger lykke? Forskningen viser at borgerlønn har signifikante effekter på opplevd tilfredshet og mental sunnhet.
4. Økonomi («Finanzen»):
   Studien viser at borgerlønn fører til at mottakerne bygger opp kapital [«Vermögen»] og kan realisere materielle ønsker. Pengene brukes imidlertid ikke bare på seg selv.
5. Uventede effekter:
   Flere antakelser om betingelsesløs BL blir stadfestet gjennom studien, men ikke alle. Forandrer BL hvordan folk tenker og føler? Neppe.  [ifølge bakgrunnsinformasjonen er det bl a ingen endring i valg av politisk parti og det som vel kan oversettes med risikovilje.]

Etter hvert vil det bli publisert vitenskapelige artikler fra forsøket, formodentlig på engelsk. Bekreftelse av konklusjonene ovenfor bør gi klare føringer på utformingen av fremtidig norsk velferds- og arbeidslivspolitikk, også i Norge.

Resultatene bør stimulere til norske forsøk med borgerlønnsinspirerte løsninger.